Derfor er slektskap viktig

Informasjon om nære slektninger til et individ har større påvirkning på avlsverdien enn til slektningene som er fjerne, fordi vi forventer at de deler en større andel like gener med individet. Informasjonen må derfor vektlegges i forhold til hvor nært beslektet ulike individer er. God kontroll på slektskapet er direkte koblet til mulighet for å oppnå avlsmessig framgang i populasjonen.

Hvordan fastsettes slektskap i Kukontrollen

Ved at hvert dyr som blir født tildeles far og mor, er det mulig å bygge en komplett stamtavle som inkluderer alle generasjoner, både i rett oppadgående linje (Figur 1) og som også inkluderer slektninger i sideledd (Figur 2).

Farskap fastsettes ut fra innrapporterte bedekninger av kua i en periode som ut fra normal drektighetslengde, kan være opphav til kalvinga. Innrapporterte bedekninger i perioden fra 305 til 256 dager før innrapportert kalvingsdato, vurderes som potensielle opphav til drektigheten. Dersom det finnes flere bedekninger i denne perioden, er det høyest sannsynlighet for at det er den som ligger nærmest 280 dager forut for kalvingsdato som har gitt drektighet. I noen tilfeller merkes farskapet med ‘usikkert’ fordi det ikke er mulig å si hvilken av bedekningene som har gitt drektigheten.

I de aller fleste tilfeller settes kua som kalver som genetisk mor til kalven. Unntaket er kalver som har oppstått fra en embryooverføring. I slike tilfeller må det finnes en innrapportert embryooverføring omkring 273 dager forut for kalvingen. Dersom dette er et embryo der egget stammer fra ei norsk ku, vil data fra embryooverføringa inkludere identitet på denne, og denne vil settes som genetisk mor til kalven.

Genotyping kan gi fasiten

Ved genotyping sjekkes det alltid om farskap og morskap fastsatt ved innrapportering av kalving, stemmer med det genotype resultatene viser. Et avkom skal dele 50 prosent av arvematerialet med far og 50 prosent med mor. I 2-3 prosent av tilfellene viser analysen at det ikke er tilfellet, og vi vet da at det er feil i tildelingen. Årsaken til dette kan være innrapportering av feil okse ved inseminering, ombytting av kalver ved fødsel eller ombytting av GS-prøver ved uttak og merking. I en del tilfeller er det mulig å fastslå hva som er riktig, men det er da en stor fordel om både mor og far til kalven er genotypet. Per i dag blir opp mot 30 prosent av fødte NRF-dyr per årgang genotypet, og på disse vil feil slektskap potensielt kunne rettes. På de resterende 70 prosent er det tildelingen i Kukontrollen som blir gjeldende, og det er derfor viktig at dette er så riktig som mulig.

Årsak til høy kvalitet på fastsettelse av farskap i Kukontrollen

Den høye andelen av bekreftelse av rett slektskap på grunnlag av genotyping, må sees på som et kvalitetsstempel på det norske systemet for tildeling av slektskap ved kalving. Dette er det flere årsaker til:

• Nøyaktighet i innrapportering fra inseminerende personell er svært viktig. De får ikke betalt for insemineringa før de har rapportert opprinnelsesnummer på kua, dato for inseminasjon og stamboknummer på oksen som er brukt. Kua må ha et gyldig opprinnelsesnummer og være aktiv (levende) i henhold til Husdyrregisteret.

• Et tilleggsnummer (batchnummer) som gir en ekstra forsikring på at riktig oksenummer er satt, må også rapporteres. Dette reduserer sannsynligheten for feilregistrering (skrivefeil) på oksenummer.

• Dyret som det rapporteres inseminasjon på må være hunkjønn og være ‘gammel nok’ (minimum 10 måneder) for å bli bedekt (gjelder både inseminasjoner, parringer og embryooverføringer). Dette reduserer sannsynligheten for å rapportere bedekning på feil dyr.

• Det er kun mulig å rapportere på definerte gyldige oksenummer (gyldige nummer på seminokser og stambokførte kjøttfe-gardsokser)

• Gardbruker har ikke mulighet for å endre slektskap på dyrene sine. Rådgiver har tilgang til å gjøre dette, men det skal foreligge ‘bevis’ for at rettingen er riktig.

Vi vet fra sammenligninger med andre land at dette er et system som er unikt, og at ingen andre kan vise til så høy treffprosent på fastsatt slektskap. Vi vet at noen populasjoner viser til at genotyping har avslørt feil i 15-20 prosent av slektskapene. En slik situasjon er svært uheldig og fører til store feilvurderinger i beregninger av avlsverdier.

Framtida

Med utfasing av den gamle Kukontrollen og full overgang til Eana, er det Geno som skal overta ansvaret for tildeling av slektskap. Resultatene av tildelinga vil være synlig både i Eana og i Geno avlsplan. Med denne endringen vil nyfødte kalver få tildelt farskap (og morskap) ved innrapportering av kalvinga etter de samme reglene som ligger i dagens Kukontroll. Basert på genotyperesultater vil dette slektskapet kunne bekreftes (i de fleste tilfeller), eller rettes (hvis det finnes grunnlag for det) eller i noen tilfeller settes til ‘ukjent’ (hvis det ikke er mulig å si hvem som er far til kalven). Det jobbes med å bygge rutiner som i størst mulig grad skal automatisere dette arbeidet. I en del tilfeller må det håndteres manuelt.

Med en stadig økende andel eierinseminører faller muligheten som ligger i det første punktet i sjekklista over, bort. Det blir da opp til eierinseminørene (gardbrukerne sjøl) å sørge for komplett og nøyaktig rapportering av alle bedekninger, for å opprettholde den høye kvaliteten på slektskapet. Denne oppgava håper vi at alle er seg bevist og med det rapporterer inseminasjoner fortløpende og med stor nøyaktighet både hva dato og oksenummer angår.